Er det ikke lenge nok nå? …vil ha de normale dagene tilbake…

I dag var jeg på sykehuset igjen.. 4. dagen på rad. Vi trodde han bare skulle være der over natta..Nå vet vi ikke når han får lov å komme hjem. Jeg kjenner at dette er en enorm påkjenning. Både det at han er borte og det at vi ikke vet hva som feiler han. Vi håper hver dag på prøve svar og en diagnose, men ikke fått noe enda. Jeg vil så gjerne ha han hjem, men samtidig vil jeg ikke at han skal komme hjem før vi vet hva det er, og hvilken behandling han kan få. 

Sykehus maten er ………! I dag var kafeteriaen åpen, så jeg slapp unna den evinnelige kiosk pizzaen. Kjøpte meg en salat, men…

 

 

 

Vel, for å si det slik, jeg gleder meg villt til han kommer hjem så vi kan få i oss sikkelig mat igjen! Jeg har null energi til å lage middag til bare meg – og det er kjedelig!

Han ble glad for Twixen  da:D 

 

 

 

Det er rart med det, når verden plutselig forandrer seg…rutinene, menneskene rundt, usikkerheten…det tærer på for alle. Stakkars syke kjæresten min, må du snart bli frisk:)

Vi satser på at vi får noen svar i morgen, nå er det jo tross alt hverdag igjen:) – i helgene går det ikke så fort på sykehus.

Nå er det natta…..zzzzz….